Skatval
Fra Nova Norway
- Mente du brukeren Skatval på forumet?
| Kongeriket Skatval | |
|---|---|
 | 
|
| Flagg | Riksvåpen |
| Motto: Med fortid og fremtid | |
| Hovedstad: | Aglo |
| Største byer: | Aglo, Flioda og Vinge |
| Offisielle språk: | Norsk og færøysk |
| Demonym, etnonym: | Skatvalsk, skatvalinger |
| Styre: - Konge: - Statsminister: | Konstitusjonelt monarki Erik I av Skatval Heliar Bjerke (RPP) |
| Innbyggere: | 3 579 000 000 (april 2008) ca. 10 000 000 (roleplay) |
| Valuta: | Novisk krone (NOK)
|
| BNP: | 28 719 059 515 899,75 NOK (april 2008) |
| Territorier: | Langstein og Ytre Skatval |
| Nasjonaldag: | 1. desember |
| Nasjonalsang: | Barn av Skatval |
| Toppnivådomene (TLD): | .sk |
| Nasjonale symboler - Nasjonaldyr - Nasjonalblomst - Nasjonalsport | Havørn Blåklokke Skisport |
| NationStates-profil | |
Skatval er en av de største nasjonene i Nova Norway, regnet etter folketall i NationStates.
Skatval ble selvstendig etter en rekke geriljakriger (som riktignok spredte mer frykt enn ødeleggelse), demonstrasjoner og økonomiske blokkader mot Skatval-Brandenburg i 1988, og innførte konstitusjonelt monarki med det samme. Kong Magnús III ble kronet, men han abdiserte i 1998, og tronen ble overtatt av nåværende Kong Erik I.
Skatval er et velfungerende demokrati, og ledes i dag av en koalisjon bestående av Det konservative parti (K), Det royalistiske patriotpartiet (RPP) og Frisinnede Sentrum (FS); Regjeringen Bjerke, ledet av statsminister Heliar Bjerke (RPP).
Innhold |
[rediger] Geografi
I nordøst ligger Forbord fylke, det største fylket, men som også er det tynnest befolkede. Forbord er et fjellendt landskap med mye skog, og dette landskapet møter brått slettene i Flioda fylke lengre mot vest. Midt i brytningen mellom disse to karakteristiske landskapene ligger hovedstaden Aglo. Selve byen ligger på en slette, men området der De første olympiske vinterleker ble arrangert er landskapet mer likt Forbord fylkes. Ellers er landskapet i resten av Skatval flatt og delvis kupert. Klimaet er likt over hele landet, med temperert sommerklima, og ganske kalde vintre.
[rediger] Historie
Skatval var i middelalderen en samling av små kongedømmer og uorganiserte bygder, hvor den jevne skatvaling levde av landbruket og skogsdrift, og fiske langs kysten. Det området som i dag er kjent som Skatval ble samlet på 900-tallet, slik at de fikk felles juridiske inndelinger, og det var da tingsteder ved Skatvold (Skatvolðr), Aglo (Óglo), Flioda (Flioðar) og Vinge (Vingi). Det ble derimot ikke en felles kongsmakt før 1201, da Harald I av Skatval besteg tronen. Hans slekt (Gulaagre), som stammet fra det sentrale Skatval, styrte landet frem til Svartedauden. I 1349 ble Johan I av Skatval innsatt som ny konge, etter at Gulaagre-ætten hadde bukket under for byllepesten, og Fljoðar-slekten fra Flioda styrte da Skatval frem til Brandenburgs maktovertagelse i 1456.
Skatval lå under den brandenburgiske republikken frem til 1868, da Kongeriket Skatval-Brandenburg ble opprettet. Maximillan IX av Brandenburg ble kronet, og Skatval var unionspartner frem til 1988. Da startet frigjøringskrigen i Skatval, og endte med at skatvalingene kunne krone Magnús III av Skatval, skatvalingenes første egne konge på over 500 år. Et lagting ble valgt, og Gunnar Aunet fra Det royalistiske patriotpartiet ble statsminister. Han ble da Skatvals første demokratisk valgte statsleder, men ble bare sittende i to år. I 1990 ble partifellen Kåre Skithustrøen statsminister, og han ble etterhvert kjent som statslederen som virkelig bygde opp landet. Da Vegard Øvreli fra Det konservative parti tok over i 1998, kunne Skithustrøens avtroppende regjering vise til en formidabel vekst i industri, infrastruktur og sosiale tjenester. Denne utviklingen ble fortsatt av Øvrelis administrasjon. Den mest tragiske hendelsen i Øvrelis regjeringsperiode skulle vise seg å bli den fremragende helseministeren Hanke Feldts død i 2003. Det regjeringsmedlemmet som har sittet lengst per i dag er Severin Jørgensen, som har vært finansminister siden Vegard Øvreli presenterte sin regjering for første gang i 1998.
Konge Magnús abdiserte i 1998, og sønnen Erik tok over. Ekskongen og kongemoren tar fortsatt på seg mange av sønnens oppgaver.
Andreas Wogt ble statsminister etter Øvreli i 2006, men ble bare sittende frem til valget i 2008, da Andreas Wogt brakte Det royalistiske patriotpartiet inn i statsministerens kontor igjen.
[rediger] Politikk
Se også: Lagtinget
Skatvals statssystem består av et kongehus uten politisk makt, samt et demokratisk valgt lagting. Det partiet som oppnår flest mandater etter etter et valg kan velge å stifte regjering alene eller sammen med flere. Regjeringen ledes av en statsminister, som utover sin rolle som regjeringssjef har veldig få særskilte fullmakter. Ett unntak er imidlertid retten til å kunne skrive ut (ny)valg, hvilket ingen av statsministrene per dags dato har benyttet seg av. Det har derfor vært valg hvert fjerde år siden landet ble selvstendig i 1988: 1988, 1992, 1996, 1990, 2004 og 2008. Skatvalsk politikk er dominert av tre store partier: Det royalistiske patriotpartiet (pro-royalistisk og liberalt), Det konservative parti (liberalkonservativt) og Arbeiderpartiet (sosialdemokratisk). Landets mellomstore parti er Rettferdighetspartiet (libertariansk), og de minste partiene i Lagtinget er Frisinnede Sentrum (kristendemokratisk), Unionspartiet (unionistisk) og Det venstreradikale reformpartiet (marxistisk). Dagens regjeringskonstellasjon ledes av Heliar Bjerke, og består av RPP, Det konservative parti og Frisinnede Sentrum. Opposisjonen består av de resterende partiene, hvor bare Arbeiderpartiet og VRP samarbeider på noen måte. RhP er mest irritert over å ikke ha blitt inkludert i regjeringen, mens Unionspartiet er tingets sorte får.
|
| Mandater i Lagtinget etter valget i 2008 |
[rediger] Administrativ inndeling
Se også: Administrasjonsplanen for Skatval 2008
Skatval kvittet seg med kommuneinndelingen i 1991, etter at flere kommuner var slått sammen var kommunene fortsatt for små til at det hadde noen hensikt å beholde dem. Fylkene hadde såpass lave innbyggertall at fylkene kunne ta seg av oppgaver som helsestell og utdanningsvesen. I 2008 var folketallet i landet nesten fordoblet i forhold til folketallet i 1991, så i henhold til administrasjonsplanen for Skatval 2008, ble Skatval på nytt delt inn i kommuner. Fylkeskommunenes administrative funksjon forsvant.
[rediger] Demografi
Skandinaviske undergrupper, derav skatvalingene som egen etnisk gruppe, er i flertall. Den største minoriteten er brandenburgere.
- skandinaver - 96%
- skatvalinger - 87 %
- brandenburgere - 6 %
- andre skandinaver - 3 %
- andre hvite - 1 %
- andre grupper - 3 %
[rediger] Religion
Se også: Den skatvalske kirke
Den skatvalske kirke er det største kirkesamfunnet i landet. Religionsfrihet ble stadfestet i grunnloven av 1988, men har i praksis eksistert i mye lengre tid. Religion har i det hele tatt liten betydning i Skatval, og selv om hele 38 prosent er medlemmer av Den skatvalske kirke, er langt fra alle praktiserende kristne. 34 prosent av befolkningen har ikke noen tilknytning til noe trossamfunn i det hele tatt.
- kristne – 57 %
- protestanter – 43 %
- baptister – 38 %
- katolikker – 17 %
- ortodokse – 0,5 %
- reformerte – 6,5 %
- protestanter – 43 %
- muslimer – 3 %
- shiamuslimer – 2,5 %
- sunnimuslimer – 0,5 %
- andre retninger - 6 %
- ingen tilknytning - 34 %
[rediger] Media
... det er totalforbud mot privat hold av skytevåpen i Skatval med mindre man har særstilt tillatelse fra staten? |
Skatval har tre statseide kanaler; Kanal 1, TV4 og Kanal 5. Kanal 1 og Kanal 5 finnes også på radio. Skatvals regjering statset tidlig på at media skulle vokse, men kringkastningsteknologien ligger enda på et tidlig stadium, sett med norske øyne. I tillegg var sendingene under brandenburgerne på forhånd godkjent av staten slik at ingenting som var kritisk til okkupasjonsstyret ble kringkastet.
Skatvals landsdekkende TV-kanaler: (Med lenker til vignettene deres)
Den kanalen som i dag heter TV4 var i utgangspunktet en privateid kanal, og skulle få navnet TV1. Staten, som eide Kanal 1, protesterte, og mente TV1s navn var en ren kopiering av Kanal 1s navn. TV1 måtte derfor bli hetende TV4, istedet. Et halvt år etter opprettelsen ble kanalen imidlertid solgt til Kanal 1. Kanal 5 ble opprettet av staten i 2001 for å være den første landsdekkende kringskasteren som sendte utelukkende på færøysk. Det betyr at Skatval idag har fem landsdekkende TV-kanaler der Kanal 1, TV4 og Kanal 5 er statseide, og de to andre er privateide.
[rediger] Se også
- Den skatvalske kirke
- Frigjøringskrigen i Skatval
- Kontoen Skatval
- Skatvals flagg
- Skatval i Nova Norway Music Contest
- Skatval i De olympiske leker
- Liste over Skatvals statsministre
- Liste over Skatvals konger
[rediger] Eksterne lenker
- Utdatert artikkel på NationStates-wikien (engelsk)
På andre språk:
| Nasjoner i Nova Norway |
|---|
| Aasgaardlia · Artic Islands · Bergen - Norway · Charali · Fartenstein · Fosen · General Schach · Gunfreak · Hiiumaa-Estonia · Jing-Jang · Kalaharia · Langstein · Lundeneset · Ny-Noreg · Pestroika · Skatval · Stianland · Transnistriana · Waffel SS · Walvisbaai · Wulgeria · Ytre Skatval |
| Ikke anerkjente nasjoner |
| Khosia-Nuba · Zanikasia |
| Tidligere nasjoner |
| Askehau · Brandenburg · Cape Colony · Cape North · Magilan · Moi Maren · Sianto · Skatval-Brandenburg · Vierra |
